Sikkerhetsinformasjon
Utvalgt sikkerhetsinformasjon1
ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER:
Immunrelaterte bivirkninger, inkludert alvorlige og fatale tilfeller, har forekommet hos pasienter behandlet med KEYTRUDA. Alvorlige og akutte immunrelaterte bivirkninger i kombinasjon med kjemoterapi og aksitinib har også blitt rapportert.
Det har også forekommet immunrelaterte bivirkninger etter siste dose med pembrolizumab.
Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn et kroppssystem kan forekomme samtidig.
Pasienten må derfor overvåkes for tegn/symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Se preparatomtalen kap 4.2 og 4.4 for mer informasjon om immunrelaterte bivirkninger og håndtering av disse.
Transplantatrelaterte bivirkninger: Transplantatavstøtning av solide organer har blitt rapportert hos pasienter behandlet med PD-1- hemmere. Behandling med pembrolizumab kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Fordelen av behandling med pembrolizumab versus risiko for mulig transplantatavstøtning bør vurderes hos disse pasientene.
Infusjonsrelaterte reaksjoner: Det er rapportert tilfeller av alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner, inkludert overfølsomhet og anafylakse, hos pasienter behandlet med pembrolizumab.
Bruk av KEYTRUDA i kombinasjon med kjemoterapi og for pasienter ≥75 år: KEYTRUDA i kombinasjon med kjemoterapi skal brukes med forsiktighet hos pasienter ≥ 75 år etter nøye vurdering av potensiell nytte/risiko i hvert enkelt tilfelle.
Sykdomsspesifikke forholdsregler
Bruk av pembrolizumab hos pasienter med urotelialt karsinom som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi
Leger bør vurdere den forsinkede inntreden av effekt av pembrolizumab før initiering av behandling hos pasienter med dårligere prognostiske faktorer og/eller aggressiv sykdom. Ved urotelialt karsinom ble det observert flere dødsfall innen 2 måneder med pembrolizumab sammenlignet med kjemoterapi (se pkt. 5.1). Faktorer som ble assosiert med tidlige dødsfall var raskt progredierende sykdom ved tidligere platinabehandling og levermetastaser.
Bruk av pembrolizumab hos pasienter med urotelialt karsinom som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi og som har tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥ 10
Karakteristika ved baseline og for prognostisk sykdom hos studiepopulasjonen i KEYNOTE-052 inkluderte et antall pasienter som var egnet til å få en karboplatinbasert kombinasjon der nytten har blitt vurdert i en sammenlignende studie (KEYNOTE-361). I KEYNOTE-361 ble det observert flere dødsfall innen 6 måneder fra behandlingsstart etterfulgt av en langtids overlevelsesfordel ved bruk av pembrolizumab som monoterapi sammenlignet med kjemoterapi (se pkt. 5.1). Ingen spesifikke faktorer forbundet med tidlige dødsfall kunne identifiseres. Leger bør vurdere den forsinkede inntreden av effekt av pembrolizumab før initiering av behandling hos pasienter med urotelialt karsinom som kan behandles med karboplatinbasert kjemoterapi. KEYNOTE-052 inkluderte også pasienter egnet til å få monokjemoterapi der ingen randomiserte data er tilgjengelige. I tillegg er det ingen tilgjengelige data på sikkerhet og effekt hos svakere pasienter (f.eks. ECOG PS 3) som ikke kan behandles med kjemoterapi. I fravær av slike data bør pembrolizumab brukes med forsiktighet hos denne populasjonen, etter nøye vurdering av potensiell nytte/risiko i hvert enkelt tilfelle.
Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med NSCLC
Frekvensen av bivirkninger for kombinasjonsbehandling med pembrolizumab er generelt observert å være høyere enn for pembrolizumab som monoterapi eller kun kjemoterapi. Dette gjenspeiler bidraget fra hver av disse komponentene (se pkt. 4.2 og 4.8). En direkte sammenligning av pembrolizumab brukt i kombinasjon med kjemoterapi med pembrolizumab som monoterapi er ikke tilgjengelig.
Leger bør vurdere nytte/risiko-balansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi) før initiering av behandling hos tidligere ubehandlede pasienter med NSCLC med tumor som uttrykker PD-L1.
I KEYNOTE-042 ble det observert flere dødsfall innen 4 måneder fra behandlingsstart etterfulgt av en langtids overlevelsesfordel ved bruk av pembrolizumab som monoterapi sammenlignet med kjemoterapi.
Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med HNSCC
Frekvensen av bivirkninger for kombinasjonsbehandling med pembrolizumab er generelt observert å være høyere enn for pembrolizumab som monoterapi eller kun kjemoterapi. Dette gjenspeiler bidraget fra hver av disse komponentene.
Leger bør vurdere nytte/risiko-balansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi) før initiering av behandling hos pasienter med HNSCC med tumor som uttrykker PD-L1.
Bruk av pembrolizumab som behandling hos pasienter med avansert eller tilbakevendende MSI-H eller dMMR endometriekarsinom
En direkte sammenligning av pembrolizumab brukt i kombinasjon med lenvatinib med pembrolizumab monoterapi er ikke tilgjengelig. Leger bør vurdere nytte/risiko-balansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller pembrolizumab i kombinasjon med lenvatinib) før initiering av behandling hos pasienter med avansert eller tilbakevendende MSI-H eller dMMR endometriekarsinom.
Bruk av pembrolizumab til adjuvant behandling hos pasienter med melanom
Det ble observert en trend mot økt frekvens av alvorlige og viktige bivirkninger hos pasienter ≥ 75 år. Sikkerhetsdata fra pasienter ≥ 75 år adjuvant behandlet for melanom er begrenset.
Bruk av pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib for førstelinjebehandling av pasienter med RCC
Når pembrolizumab ble gitt sammen med aksitinib, ble det rapportert en høyere frekvens enn forventet av grad 3 og 4 ALAT- og ASAT-økninger hos pasienter med avansert RCC (se pkt. 4.8). Leverenzymer skal monitoreres før initiering og regelmessig gjennom behandlingen. Hyppigere monitorering av leverenzymer kan vurderes sammenlignet med bruk av legemidlene som monoterapi. Retningslinjenene for medisinsk håndtering for begge legemidlene skal følges (se pkt. 4.2 og SPC til aksitinib).
Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med MSI-H/dMMR CRC
I KEYNOTE-177 var hazardratio for hendelser tilknyttet totaloverlevelse større for pembrolizumab sammenlignet med kjemoterapi de første 4 månedene med behandling, etterfulgt av en langtids overlevelsesfordel for pembrolizumab.
Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med BTC
Kolangitt og galleveisinfeksjoner er ikke uvanlig hos pasienter med BTC. Kolangitt ble rapportert i begge behandlingsgruppene i KEYNOTE-966 (11,2 % [n=59] av deltagerne i armen pembrolizumab pluss kjemoterapi og 10,3 % [n=55] av deltagerne i armen placebo pluss kjemoterapi). Pasienter med gallestenter og dren (n=74) hadde økt risiko for kolangitt og galleveisinfeksjoner i KEYNOTE-966 (39,4 % [n=13] av deltagerne i armen pembrolizumab pluss kjemoterapi vs. 29,3 % [n=12] av deltagerne i armen placebo pluss kjemoterapi). Pasienter med BTC (spesielt de med gallestenter) bør overvåkes nøye for utvikling av kolangitt eller galleveisinfeksjoner før oppstart av behandling og deretter regelmessig.
Pasienter eksludert fra kliniske studier
Pasienter med følgende tilstander ble ekskludert fra kliniske studier: aktive CNS-metastaser, ECOG PS ≥ 2 (unntatt ved urotelialt karsinom og RCC), hiv-infeksjon, hepatitt B- eller hepatitt C-infeksjon, aktiv systemisk autoimmun sykdom, interstitiell lungesykdom, tidligere pneumonitt som krevde systemisk kortikosteroidbehandling, tidligere alvorlig hypersensitivitet mot andre monoklonale antistoff, pasienter som mottar immunsuppressiv behandling og pasienter som tidligere har hatt alvorlige immunrelaterte bivirkninger med ipilimumab, definert som enhver toksisitet av grad 4 eller grad 3 som krever behandling med kortikosteroider (> 10 mg/dag prednison eller tilsvarende) i mer enn 12 uker. Pasienter med aktiv infeksjon ble eksludert fra kliniske studier. Det ble krevd at disse måtte behandle infeksjonen før de kunne få pembrolizumab. Pasienter som fikk en aktiv infeksjon under behandling med pembrolizumab, fikk passende medisinsk behandling. Pasienter med klinisk signifikante unormaliteter i nyre (kreatinin > 1,5 x ULN) eller lever (bilirubin > 1,5 x ULN, ALAT, ASAT > 2,5 x ULN i fravær av levermetastaser) ved baseline ble ekskludert fra kliniske studier. Det er derfor begrenset informasjon tilgjengelig for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Det er begrenset mengde data med hensyn på sikkerhet og effekt av KEYTRUDA hos pasienter med okulært melanom. Etter grundig vurdering av mulig økt risiko kan pembrolizumab brukes av disse pasientene sammen med hensiktsmessig medisinsk behandling.
VIKTIGE INTERAKSJONER:
Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiva før oppstart av KEYTRUDA bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til KEYTRUDA. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiva kan imidlertid brukes etter oppstart av behandling med KEYTRUDA for å behandle immunrelaterte bivirkninger. Kortikosteroider kan også brukes som premedisinering, som profylaktisk antiemetika og/eller for å lindre kjemoterapirelaterte bivirkninger ved bruk av KEYTRUDA i kombinasjon med kjemoterapi.
FERTILITET, GRAVIDITET og AMMING:
- KEYTRUDA skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med KEYTRUDA nødvendig.
- Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling med KEYTRUDA og i minst 4 måneder etter siste dose med KEYTRUDA.
- Det er ukjent om KEYTRUDA skilles ut i morsmelk hos mennesker og en fordel- risikoevaluering før beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med KEYTRUDA skal avsluttes/avstås fra må gjennomføres. Det er ingen kliniske data tilgjengelig for mulig effekt av KEYTRUDA på fertilitet.
OPPSUMMERING AV SIKKERHETSPROFILEN:
Pembrolizumab er vanligst assosiert med immunrelaterte bivirkninger. De fleste bivirkninger, inkludert alvorlige reaksjoner, reverserte etter initiering av hensiktsmessig medisinsk behandling eller seponering av pembrolizumab. Se Felleskatalogen for mer info om anbefalte behandlingsjusteringer ved immunrelaterte bivirkninger.
Immunrelaterte bivirkninger:
- Pneumonitt
- kolitt
- hepatitt
- nefritt
- Endokrinopatier: binyrebarksvikt, hypotyreose, hypertyreose, tyreoiditt, hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose
- Alvorlige hudreaksjoner inkludert SJS eller TEN
- Andre immunrelaterte bivirkninger: uveitt, artritt, myositt, myokarditt, pankreatitt, Guillain-Barrès syndrom, myastenisk syndrom, hemolytisk anemi, sarkoidose, encefalitt, myelitt, vaskulitt, skleroserende kolangitt, gastritt, ikke-infeksiøs cystitt, hypoparatyreoidisme.
- Andre svært vanlige bivirkninger (≥ 1/10) i monoterapi: Abdominalsmerter, anemi, diaré, kvalme, oppkast, forstoppelse, nedsatt appetitt, hodepine, dyspné, hoste, muskel og skjelettsmerter, artralgi, fatigue, asteni, ødem, pyreksi, kløe og utslett.
- Andre svært vanlige bivirkninger (≥ 1/10) i kombinasjon med kjemoterapi: nøytropeni, anemi, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast, forstoppelse, hypokalemi, nedsatt appetitt, insomni, perifer nevropati, hodepine, dyspné, hoste, artralgi, muskel og skjelettsmerter, myositt, fatigue, asteni, ødem, pyreksi, økt ALAT, økt ASAT, alopesi, kløe og utslett.
For ytterligere sikkerhetsinformasjon når pembrolizumab administreres i kombinasjon, henvises det til preparatomtalen for det respektive legemidlet for kombinasjonsbehandling.
Pasientkort:
Alle forskrivere av KEYTRUDA må være kjent med informasjon til helsepersonell og retningslinjer for håndtering. Forskriver må diskutere risikoen ved behandling med KEYTRUDA med pasienten. Pasienten vil få et pasientkort ved hver forskrivning.
Konsulter Keytruda SPC før forskrivning eller bruk for komplett informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger.
Referanser
- KEYTRUDA SPC, August 2024, kap 4